Dagen i dag begynte fint, med sol og godt vær. Men så utover ettermiddagen skyet det til, og begynte å regne og regne, og det høljet ned. Etter koret var vi så lite gira på å gå tilbake, men innså at vi bare måtte hoppe i det. Og det ble ikke så ille som vi hadde tenkt oss. Vi snakket og sang, og selv om vi var blaute, var humøret på topp. Nå lurer du kanskje på hva Anne driver på med, hvorfor hun gidder å skrive noe så meningsløst? Grunnen til at jeg forteller dette, er at jeg hadde en dag for ikke så lenge siden som dette minnet om, og kanskje har du også hatt en slik dag. En dag der du står opp og er så innstilt på at det skal bli en bra dag. Etterhvert så går alt mulig galt, på skolen, det du skal gjøre etterpå, og du mister nesten helt motet, og så vidt holder ut fordi alt har gått ille på en gang. Men innerst inne så nekter du å gi opp håpet, og fortsetter. Så merker du at selv om det ikke var så lett, så gikk det. Ja, ting gikk faktisk bra til slutt! Det er på slutten av sånne dager en virkelig kan glede seg! Her kommer et bibelvers som ble lest på andakten på koret. “For du er vår herlige styrke, i din godhet gir du oss kraft.” Salme 89,18
